Derfor er musikken så dyr

Norge er et velferdssamfunn. Hovedårsaken til at det fungerer er at vi betaler skatter og avgifter på omtrent alt, slik at Staten har nok av midler til rådighet til å sørge for at alle innbyggere får en rekke grunnleggende goder. Det er imidlertid ikke alle avgifter som er like populære blant folket. Ei heller blant bedrifter. Moms på musikk er tilsynelatende en av dem, særlig nå som internasjonale aktører utkonkurrerer norske digitale musikkbutikker fordi de slipper å innkreve norsk merverdiavgift.

Musikkbutikkene føler seg urettferdig behandlet, norske artister får stadig trangere kår, og du og jeg som forbrukere betaler fortsatt en stiv pris for musikk kjøpt på lovlig vis i Norge. Dagens momsordning får skylden.

Moms på absolutt alt
Merverdiavgift ble innført i Norge for snart 40 år siden, og skulle gjelde for all omsetning av varer – kun med noen få unntak. Momsordningen sørger i stor grad for at Norge har råd til å tilby folket alle de godene vi tross alt har tilgang til – i motsetning til i en såkalt nattvekterstat som påtar seg få tilsvarende oppgaver. Uansett er det en aktuell debatt om hvorvidt musikk også burde vært fritatt moms, eller i det minste at prosentandelen hadde blitt senket betydelig. Artister og låtskrivere spesielt, men også til dels de norske musikkbutikkene som satser stort på levere gode tjenester, lider av at Staten forsyner seg tilsynelatende grådig av kaka. Med stive priser blir det naturligvis mindre aktuelt for oss forbrukere å kjøpe musikk på lovlig vis via norske kanaler. At bøker er fritatt moms, men ikke musikk, kan virke litt underlig – men historiske årsaker ligger til grunn.

- Ved innføringen av moms i 1970 ble det gitt et særskilt fritak ved omsetning av bøker. Det omfatter kun tradisjonelle bøker og lydbøker, forutsatt at lydbøkene utgis som såkalte parallellutgaver, forteller statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet til Teknofil.no.

- Begrunnelsen for fritaket for omsetning av bøker var at "i et lite språksamfunn som Norge er det sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt fra den merverdiavgiftsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon". Fritakene var klart rettet mot det trykte ord, og var historisk begrunnet. Fritaket er tolket svært strengt, og omfatter for eksempel ikke e-bøker, opplyser han.