Alt du må vite om 802.11n

Tidligere denne måneden kunne vi kort informere dere om at sertifiseringsprogrammet for trådløse enheter og ikke minst den nye Wi-Fi-logoen var klare. Det er gode nyheter for deg som har planer om å bygge (ut) eller oppgradere sitt trådløse nett fremover, siden du nå enklere skal kunne se hvilke produkter som kan brukes i et nettverk med fokus på hastighet og rekkevidde - den nye standarden 802.11n.

IEEE 802.11n, som vi heretter vil forkortes til 11n, har i praksis vært i bruk noen år allerede. Det har nemlig tatt lang tid å spikre standarden, og siden selv tidlige utkast viste en stor forbedring i forhold til den eksisterende teknologien i 802.11g var naturligvis bransjen ivrig etter å kunne tilby dette.   Denne strategien har hatt både sine fordeler og ulemper; for de som var aller tidligst ute er problemet at de i dag sitter på enheter som ikke fullt ut er kompatible med den nye standarden. Det fine er at siden 11n allerde har hatt noen år på rompa med mer eller mindre gode enheter, er det på en måte allerede velprøvd teknologi.

I forhold til den aller mest utbredte standarden (802.11g), har 11n fått flere teknologiske oppgraderinger som gjør den kjappere og gir den bedre rekkevidde. To ting som er verd å merke seg her er:

MIMO - står for Multiple-Input and Multiple-Output og betyr enkelt forklart at enhetene er i stand til å bruke flere antenner og sende flere signaler samtidig.

5 GHz - noen (men ikke alle) 11n-enheter kan operere på frekvensen 5 GHz i tillegg til det vanlige 2,4 GHz-båndet som 11g (og 11b) også jobber på.

[wip4: img=2 width=512 align=center]

Teoretisk skal 11n kunne nå en hastighet på nærmere 600 megabit per sekund, mot dagens 54 megabit for 11g. Det er en økning fra under 7 til over 70 megabyte i sekundet - men i praksis kan du se langt etter denne topphastigheten selv under ideelle forhold og riktig utstyr. Men det samme gjelder for så vidt også for eksisterende nettverk.

Som nevnt var produsentene av nettverksutstyr ivrige til å komme tidlig ut med maskinvare som støtter 11n, og derfor sitter også mange på slikt utstyr allerede. Disse er som regel merket som pre-n eller draft-n.   Dersom du har slik utstyr basert på "Draft 2.0"-standarden skal den være helt kompatibel med dagens ferdige 11n-standard. Men det kan hende du må oppgradere driverne eller maskinvarens fastvare (firmware), som er å finne på produsentens hjemmesider.

"It takes two to tango" heter det, og at de enkelte enhetene må kunne samarbeide godt er kritisk for nettverk.

Ideelt bør et 11n-nettverk bygges fra scratch - et såkalt greenfield der du ikke er begrenset av allerede eksisterende trådløst utstyr. Men dette er selvfølgelig vanskelig i praksis. For det første siden den som kunne hatt interesse av dette trolig allerede har en del trådløse enheter det vil koste en del å bytte ut, og for det andre fordi mange enheter ganske enkelt ikke kan byttes ut. De fleste trådløse skrivere, spillkonsoller, medieavspillere og mobiltelefoner har kun 11b/g-støtte.

Nå kan riktignok det meste av 11n-utstyr brukes sammen med enheter som kjører 11g, men det vil gå på bekostning av ytelsen ettersom datapakkene fra de langsommere klientene vil ødelegge for trafikkflyten i nettverket. Hvor mye det er snakk om vil være avhengig av utstyret.

Best resultat med miks av n og g vil du nok få dersom du holder deg til n-utstyr som kan kjøre på 5 GHz og setter av denne frekvensen til 11n, mens de eksisterende 11g-enhetene får gjøre sin greie på det vanlige 2,4 GHz-båndet.